Animal Ears Hørsel forklart på vanlig norsk
De få ordene som dukker opp her, forklart uten fagspråk.
- Audiogram
- Det er et dyrs hørselsvitnemål: en kurve som viser hvor svak en lyd kan være ved hver tonehøyde før dyret så vidt hører den. Jo lavere linjen ligger, jo finere hørsel. Det er samme type test som gjøres på deg hos audiografen.
- Ultralyd
- Lyder så høye at øret ditt ikke lenger registrerer dem: over rundt 20 000 Hz. For deg er det total stillhet, men en hund, en katt eller en flaggermus hører dem utmerket. Det er nettopp der den «lydløse» hundefløyten ligger.
- Infralyd
- Lyder så dype at øret ditt ikke lenger registrerer dem: under rundt 20 Hz. I stedet for å høre dem ville du kjent en dirring i brystet, som når en tung lastebil kjører forbi. Elefanter og duer oppfatter dem derimot, selv på flere kilometers avstand.
- Hertz (Hz)
- Hertz teller hvor mange ganger i sekundet en lyd svinger. Få svingninger = dyp (tordendrønn, rundt 30 Hz). Mange svingninger = høy (mikrobølgeovnens pip, rundt 3 000 Hz). Og «1 kHz» er bare en kort måte å si 1 000 Hz på. Du hører grovt regnet fra 20 Hz til 20 000 Hz.
- Høreterskel
- Det laveste lydnivået der en lyd slutter å være stillhet: nøyaktig punktet der et dyr begynner å høre den. Jo lavere det punktet ligger, jo finere hørsel.
- Partikkelbevegelse
- Trommehinnen din fanger lydens trykk, slik et seil fanger vinden. Mange fisker og virvelløse dyr gjør noe annet: de kjenner den bitte lille frem-og-tilbake-bevegelsen i vannet eller luften når bølgen passerer. Det ligger nærmere å kjenne lyd enn å høre den.
- Equalizer
- Å skru opp eller ned bass, mellomtone og diskant hver for seg. Det er akkurat det bass- og diskantknottene på et anlegg gjør, og akkurat det Animal Ears gjør med lyden din for at den skal låte slik hver art hører den.